Dyrebeskyttelsen Norge og våre 27 lokalavdelinger får svært mange henvendelser om dyreunger i nød hvert år. Her følger noen tips og råd til hvordan man selv kan hjelpe disse dyrene.
Den nye viltforskriften åpner for at man kan rehabilitere vilt, så lenge dyret kan tilbakeføres sitt naturlige miljø innen rimelig tid.
Ivaretakelse av vilt skal skje i samråd med veterinær og Mattilsynet skal varsles. Les mer om dette inne på Lovdata.no under viltforskriften.
Før man begir seg ut på å prøve å hjelpe et dyr man tror er i nød, er det viktig å være helt sikker på at dyret faktisk trenger hjelp. Tar man på dyreunger som skulle vise seg å ikke være morløse, kan det i verste fall føre til at moren ikke lengre vil ha noe med ungen sin og gjøre.
Flaggermusunger (fødes juni-juli)
Alle de 12 flaggermusartene i Norge er fredet og flere av disse står på rødlisten over utrydningstruede arter. En flaggermus kan bli inntil 40 år gammel. Å hjelpe en morløs flaggermusunge er derfor både viktig for å bevare bestanden vår, men også nyttig grunnet dyrets lange levetid.
Den norske flaggermusen lever primært av insekter, drikker ikke blod, er ikke aggressiv og utgjør i utgangspunktet ikke en fare for mennesker. Det er likevel alltid et godt råd å benytte seg av hansker når man skal håndtere en flaggermus, da de som andre ville dyr kan ha ulike bakterier og virus og kan bite og klore om de føler seg truet.
Flaggermusunger trenger et varmt og helst fuktig sted. Gjerne et varmelaken i bunn av et bur og noen håndklær over dette. Man bør og henge et håndkle på siden av buret som den kan “henge i”. Flaggermusunger kan oppbevares på badet. Husk høy luftfuktighet, så sett gjerne på varmtvann i perioder for å øke luftfuktigheten, eller bruk en luftfukter. Flaggermusen trives best i 27-32 grader. Unngå store temperatursvingninger eller at ungen blir overopphetet.
Avvenning:
Ved cirka 3 ukers alder bør ungen starte med flygetrening. Bad er ofte for små, men soverom eller en gang du kan stenge av er perfekt. Pass på at den har mange landingsplasser, som gardiner eller håndklær som henger rundt.
Når ungen har lært å fly skal den tilvennes utelivet. Man trenger et stort bur, helst kledd med hønsenetting eller smale sprinkler så den ikke kommer ut. I dette buret setter man så inn et ultrafiolett lys (om natten) som vil lokke til seg innsekter så ungen lærer å fange mat. Husk vannskål (maks 1,5 cm dyp så ikke ungen drukner) i bunnen av buret.
Mating:
Bruk Esbilac, eller Royal sin melkeerstatning til kattunger. Bruk en pipette som du dypper i melken og fôrer med. Vær forsiktig med å ikke sprute maten inn i munnen, da kan de få mat i lungene. Vei ungen jevnlig så man ser den legger på seg. Unngå overfôring, da de lett blir for fete til å lære å fly.
- 0-6 dager: Hver annen time hele døgnet.
- 6-10 dager: Hver annen time og ca. 6 timers opphold om natten.
- 10-14 dager: Hver annen time og ca. 6 timers opphold om natten. Nå kan man begynne forsiktig med mat. Bruk melorm, man får kjøpt de i de fleste dyrebutikker. Klipp hodet av melormen og klem ut innholdet i kroppen som du så gir til ungen.
- 14-18 dager: Ca. hver 3-4 time og 7 timers opphold om natten. Prøv og få den til å spise ormen alene (klipp fortsatt av hodet), evt. gjør som beskrevet ovenfor.
- Fra ca. 18 dager bør du avvenne melken, samtidig som du øker mengden med melorm.
Pinnsvinunger (føde fra juli og utover sommeren)
Pinnsvin er en fredet art og svært sårbar. Det er derfor nyttig å hjelpe morløse pinnsvinunger for å bevare bestanden.
Pinnsvinunger fødes nakne med noen små hvite pigger. De har ikke øyne og ørene er «lukket» den første tiden. Når de er rundt 10 – 14 dager kan de starte å rulle seg sammen. Piggene begynner å bli mørkere og pels begynner så vidt å vokse ut. Øyne og ører åpnes ved ca. 14 dagers alder og har åpnet begge deler helt når de er ca. 3 uker gamle. Da begynner de også å bevege seg rundt. Når de ca. 4 uker, har de fått alle tennene sine og kan starte med vanlig mat. De begynner nå å ligne på voksne pinnsvin. Pinnsvinunger kan avvennes flaskefôring ved 6-8 ukers alder, og settes ut når de er 7-8 uker gamle.
Bruk marsvinbur eller lignende og legg et lite håndkle eller en t-skjorte eller annet den kan få krype inn i. De kan gjerne få større plass og bevege seg i når de er rundt 4 uker gamle, gjerne en type utebur som er en del ganger større enn marsvinbur, slik at de vender seg til utemiljøet tidlig. Evt. kan de være ute på dagen og inne på natten. Pinnsvinungene liker å bevege seg mye og de trenger den treningen.
Avvenning:
Ved utsetting, bruk utebur som åpnes etter noen dager ute. Fortsett med å legge mat i buret noen dager, så den kan komme tilbake og spise i starten til den er helt selvstendig.
Mating:
Fra 0-4 uker, skal ungen kun ha Esbilac, eller Royal sin melkeerstatning til kattunger. Bruk en doseringssprøyte til fôring, da de er vonde å få til å ta flaske. Vær forsiktig med å ikke sprute maten inn i munnen, da kan de få mat i lungene. Vei ungen jevnlig så man ser den legger på seg.
- 0-5 dager: Ca. hver annen time hele døgnet.
- 5-7 dager: Ca. hver 2/ 3 time på dagtid (7 – 23).
- Uke 2: Ca. hver 3 time på dagtid.
- Uke 3: Ca. 5-6 ganger daglig.
- Uke 4: Ca. 4-5 ganger daglig og man kan nå starte å tilby litt fast føde, gjerne litt boksemat til hund eller katt blandet med melken. Ha skål med rent vann tilgjengelig.
- Uke 5: Ca. 1 gang om dagen (se til at den spiser og drikker selv). Sett inn en skål med katte/hundemat blandet med litt lunket vann. Den skal nå gradvis avvennes melken. Det er fint om du får i den litt rått egg innimellom.
- Fra 6-7 uker skal den spise normal mat, boksemat til hund/katt. Rått egg, kokt potet og banan kan den få litt av. Snegler og mark du finner ute kan også gis til ungen.
- Avføring: Den må ha litt stimulans (en fuktig klut og tørke den litt i rompa/tissen), frem til ca. 4 ukers alder.
Ekornunger (fødes seinvinter og juli/august)
Hugging av trær midt i yngletiden, er en vanlig grunn til at ekornreder faller på bakken, og ekornmoren dør.
Ekorn er født uten pels og med lukkede øyne. De åpner øynene delvis og begynner å få pels når de er 3-4 uker. Når de er 4-5 uker gamle, beveger de seg mye rundt. Ved 7-8 ukers alder, har de så mye pels, at de kan se ut som voksne ekorn. Slik kan du anslå omtrent hvor gammel ekornungen er.
Til oppbevaring av ekornunger kan man bruke fuglebur/gnagerbur, med håndkle/teppe i bunn som byttes etter behov.
Avvenning:
Ved 6-8 ukers alder er det viktig å berøre ungen minst mulig, og helst kun ved mating. Når de er 8 uker, kan man gjerne kutte melkeerstatning helt. Nå kan man også planlegge å slippe ekornungen fri. I denne perioden vil ekornungene bli ganske ville og kunne bite. Buret kan settes utendørs (under tak) et sted hvor ekornet kan tilpasse seg omgivelsene. Helst i nærheten av trær.
Etter cirka 2 døgn ute i bur når ekornungen er rundt 8 ukers alder, kan døren til buret åpnes opp. Legg mat og vann i buret, slik at ekornet kan komme og gå som det vil. Da slipper ekornet å å tenke på å finne mat de først dagene. Vær oppmerksom på katter og andre dyr, så sett buret et trygt sted. Når døra til buret er åpent, kan du godt sette buret i skogkanten, litt i høyden, slik at ekornet har lett tilgang til trær og skog.
Mating:
Når ungen er fra 0-5 uker, skal den kun ha Esbilac, eller Royal sin melkeerstatning til kattunger. Mat med en doseringssprøyte, da de er vanskelige å få til å flaske. Du kan gi ekornungen litt sukkervann de første timene etter inntak, inntil du får tak i melkeerstatning. Kok opp en halv teskje sukker i en halv liter vann, avkjøl til 37 grader før servering. Vei ungen jevnlig så man ser den legger på seg.
- Uke 1: Ca. hver annen time fra morgen til kveld (kl. 7 – 23) og 2-3 ganger i løpet av natten.
- Uke 2: Ca. hver annen time fra morgen til kveld og 1-2 ganger i løpet av natten.
- Uke 3 og 4: Ca. hver 2,5 – 3,5 time og 1 gang i løpet av natten.
- Uke 5: Flaske ca. 4 ganger om dagen og man starter forsiktig med fast føde og vann i buret. Her er det viktig å være våken på om den spiser og evt. kunne variere litt med melken etter mat/vann inntak. Solsikkefrø, eple, kattemat og etter hvert villfrø-blanding eller gnagerblanding blandet med kattemat. Skudd fra naturen, som løvetann, kongle og greiner er fint, i tillegg til ulike salater, insekter og egg.
- Uke 6-8: Fast føde slikt beskrevet over. Kun melk om den ikke vil ha fastføde.
- Avføring: den må ha litt stimulans (en fuktig klut og tørke den litt i rompa/tissen), frem til 5-6 ukers alder.
Hareunger (fødes om våren og utover)
Hareunger ligger gjerne alene ute, mor kommer og mater dem noen ganger i døgnet og er ellers ikke hos ungen sin. Vær derfor forsiktig med å ta med deg unger om du ikke er helt sikker på at den er morløs.Hareunger fødes med pels, tenner og åpne øyne og starter å røre på seg allerede første døgnet. De starter å spise veldig tidlig, så la de ha tilgang til litt høy, knekkebrød og gjerne litt urter og annet du finner ute (samme som kanin). I frihet dier hareungene i ca. 3 uker og er ganske selvstendige etter 4 uker. Derfor bør de ikke få melk i mer enn 4 uker og settes ut igjen når de er 6-8 uker (senest 8 uker).
Avvenning:
Bruk marsvinbur eller lignende til hareungen og legg et lite håndkle eller en t-skjorte den kan krype inn i. De kan gjerne få større plass og bevege seg i når de er rundt 4 uker, gjerne et utebur for kanin, slik at de venner seg til utemiljøet. Eventuelt kan de være ute på dagen og inne om natten. De liker å bevege seg mye og de trenger den treningen. Ved utsetting brukes utebur som åpnes etter noen dager ute. Fortsett å legge mat i buret noen dager, slik at den kan komme tilbake og spise i starten til den er helt selvstendig.
Mating:
Når ungen er fra 0-4 uker får de kun Esbilac eller Royal melkeerstatning til kattunger. Det er best å bruke en doseringssprøyte, da de er vonde å få til å flaske. Vei ungen jevnlig så man ser den legger på seg.
- Uke 1: Ca. 5-6 ganger i døgnet.
- Uke 2: Ca. 4-5 ganger i døgnet.
- Uke 3: 2-3 ganger i døgnet + begynne å tilby vanlig mat, for eksempel høy (viktig), knekkebrød, grener fra frukttrær (ikke sprøyta trær), litt eple eller litt gulrot (ikke for mye av dette fordi det inneholder mye sukker og stivelse), litt gress/løvetann og ulike salater. Variert mat som en kanin ville fått i naturen er viktig. Ha alltid rent vann tilgjengelig i skål.
- Uke 4: Avvenning av melk, gi den 1-2 ganger daglig i noen dager før man stopper helt opp. Det er viktig at hareungen spiser og drikker selv.
Grevlingvalp (fødes mars-april) og revevalp (fødes april-juni)
Her kan man i starten bruke et vanlig hundebur, men de bør etter hvert ha bur/innhegning med tak i kraftig stål. Hunde-/kattegård er fint.Dette er dyr som vokser opp i hi og de liker å ha det litt mørkt og tett rundt seg. Når de er nyfødte og uten pels har de vanskelig for å holde varmen selv og bør ha en varmelampe eller lignende. Start med 30 grader, senk gradvis ned til 28 og ned til 23 grader etter hvert som ungen får pels. Håndkle i buret er fint i begynnelsen.
Avvenning:
Unngå menneskelig kontakt så mye som mulig utenom mating, da grevlingen og reven lett blir for tamme for utsetting. Både rev og grevling har best forutsetning om de fødes opp med andre grevling- og reveunger. Når de skal settes fri åpner man buret/innhegningen, men fortsetter å mate slik at de får en trygg tilvenning til naturen.
Mating grevlingvalp:
Bruk Esbilac, eller Royal melkeerstatning til kattunger. Her kan du bruke flasken som følger med, eller en tåteflaske til baby. Vei ungen jevnlig så man ser den legger på seg.
- 0-10 uker: Ca. 5-6 ganger om dagen. Disse vokser fort: ca. 100 gram fødselsvekt, ca. 1 kg ved 6 ukers alder og rundt 6 kg ved 6 måneders alder.
- 10 uker: De kan starte avvenning av melk med vanlig hundemat. Når de er helt avvent flasken, bør de gå mer over til mat som endagsgamle kyllinger, mus og rotter (fås gjerne frossent i dyrebutikken). Grevlingen tar lang tid å avvennes fra flaska og er gjerne ikke helt avvent før den er nærmere 11 – 12 uker gammel.
- Grevlingen får ofte luft i magen og må gjerne rapes på lik linje med spedbarn. Hold den opp mot kroppen din og klapp/masser ryggen. Den må også ha avføringsstimulans ved bruk av fuktig klut i rompa/tissen etter hvert måltid.
Mating revevalp:
Bruk Esbilac, eller Royal melkeerstatning til kattunger. Her kan du bruke flasken som følger med, eller en tåteflaske til baby. Vei ungen jevnlig så man ser den legger på seg.
- 0-4 uker: Ca. 5-6 ganger daglig, men den kan gjerne få mindre mengder og oftere. Reven vokser fort: rundt 120 gram fødselsvekt, som øker til ca. 600 gram når de når 4 ukers alder.
- 4-6 uker: Start avvenning fra melk. Revungen bør da få vanlig hundemat i tillegg til melken.
- 6 uker: Bør være helt avvent melken og ha en kroppsvekt på cirka 1 kilo. I tillegg til hundemat, gi endagsgamle kyllinger, mus og rotter som gjerne fås frossent i dyrebutikken. Trafikkdøde dyr og matrester kan man og gi når de er avvent. Vitamintilskudd som brukes på hund kan også brukes til rev.
- Som grevlingen, må den rapes etter måltidet. Den holdes da opp mot kroppen og klappes/masseres på ryggen. Den må også ha avføringsstimulans ved bruk av fuktig klut i rompa/tissen etter hvert måltid.
Rådyrkalver (fødes mai-juni)
Rådyrkalver ligger gjerne alene ute, mor kommer og mater den noen ganger i døgnet og er ellers ikke hos ungen sin. Dette er en måte å beskytte rådyrkalven på og unngå å ikke lokke til seg rovdyr. Du skal derfor være hundre prosent sikker på at den er forlatt, før du nærmer deg kalven. Hvis moren lukter mennesker på ungen sin, kan de frastøte seg kalven.
Rådyrkalver trenger en liten innhegning. Her kan man blant annet bruke lastepaller som settes sammen. Lag gjerne en en L-form inntil et hjørne, det er lettest og da får innhegningen bedre le. Lag tak over deler av innhegningen og gjerne en varmelampe (ikke nødvendig). Etter hvert bør kalven flyttes til større bås, eksempelvis hestebås.
Rådyrkalver er ofte vanskelige å få til å spise, så i starten bør de mates i innhengningen sin og helst av samme person hele veien. De spiser kun stående, så ikke prøv å få i den noe mens den ligger. Løft den i verste fall opp i stående stilling før du mater.
Avvenning:
Når kalven spiser godt, og er avvent flasken (med en myk overgang mellom melk og fast føde), og den kan løpe, hoppe og herje, kan man etter hvert åpne båsen/innhegningen den er i. Det er greit å legge frem mat så den kan komme tilbake for å spise. Rådyr kommer gjerne tilbake i lang tid. Vær oppmerksom hvis det er mye rev eller andre rovdyr i området.
Mating:
Bruk lamme- eller geitemelk og en flaske eller sutt som man bruker til geitekillinger/lam. Den man skrur på vanlig colaflasker er ideell. Eventuelt kan man bruke tåteflaske til barn. Vei ungen jevnlig for å se at den legger på seg.
- Kalven spiser ca. 4-6 ganger om dagen og den spiser omtrent 20 ml pr kilo kroppsvekt ved hvert måltid. Unngå overfôring, så prøv deg frem. Det er viktig å veie ungen med en gang den kommer til deg og ofte, slik at man fôrer riktig.
- Så tidlig som mulig bør man legge inn høy, gress, viltforblanding/kornavsil o.l. Etter hvert kan den også få epler og grønnsaker. Gi den en myk overgang mellom melk og fast føde inntil den avvennes melken.
- Den trenger noen ganger avføringsstimulans mens den spiser. Bruk en hånd å mate kalven med og en hånd til å stimulere den bak samtidig.
Tekst: Dyrebeskyttelsen Norge og Dyrebeskyttelsen Norge Ringerike